![\"Ballistisk](\"http:\/\/trade-world-one.de\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/Panzerglas_Ruestung_Militaer-1024x683.png\" "\\"Ballistisk")
<\/p>\n\n\n\n<\/p>\n\n\n\n
Ballistisk glass for spesialbeskyttede kj\u00f8ret\u00f8y er skuddhemmende glass som m\u00e5 tilpasses det n\u00f8dvendige beskyttelsesniv\u00e5et, kj\u00f8ret\u00f8yet og den konkrete monteringssituasjonen. Denne artikkelen forklarer klassene etter DIN EN 1063 og VPAM-BRV, setter de ofte brukte betegnelsene B4, B6 og B7 i riktig sammenheng og viser hva som er viktig n\u00e5r det gjelder splintbeskyttelse, systemintegrasjon, retrofit og anskaffelse av ballistisk glass.<\/p>\n\n\n\n
Det er ikke snakk om skjermbeskyttelse til smarttelefoner. Faglig dreier det seg om ballistisk eller skuddhemmende glass \u2013 ogs\u00e5 kalt skuddsikkert glass eller transparent pansring. Slik glassing brukes i spesialbeskyttede og pansrede kj\u00f8ret\u00f8y samt i andre sikkerhets- og forsvarstekniske anvendelser.<\/p>\n\n\n\n
Ballistisk glass er ikke bare en spesielt tykk enkeltrute, men et komposittmateriale. Beskyttelsesvirkningen oppst\u00e5r gjennom en definert lagoppbygning som absorberer og fordeler energien fra et prosjektil som treffer glasset.<\/p>\n\n\n\n
De ytre, hardere lagene skal deformere prosjektilet og absorbere energi p\u00e5 et tidlig stadium. P\u00e5f\u00f8lgende glass- og polymerlag fordeler belastningen og holder fragmenter inne i laminatet.<\/p>\n\n\n\n
Avhengig av konstruksjonen kan det benyttes floatglass, kjemisk forsterket glass eller borosilikatglass. Som mellomlag brukes for eksempel polyvinylbutyral (PVB), termoplastisk polyuretan (TPU) eller ionoplaster. Ved spesielle krav til splintbeskyttelse p\u00e5 baksiden kan det i tillegg benyttes et innvendig lag av polykarbonat.<\/p>\n\n\n\n
Den mekaniske sammenkoblingen mellom lagene er avgj\u00f8rende. Temperaturvariasjoner, fuktighet, uegnede lagringsforhold eller feil ved laminering og kantforsegling kan f\u00f8re til delaminering. Dette kan p\u00e5virke optisk kvalitet og levetid og blir ved omfattende skader ogs\u00e5 relevant for den tekniske vurderingen av beskyttelsesfunksjonen.<\/p>\n\n\n\n
\u00abSkuddsikkert glass\u00bb er ikke en tilstrekkelig teknisk spesifikasjon. Et krav blir f\u00f8rst teknisk robust n\u00e5r pr\u00f8vingsregelverk, motstands- eller beskyttelsesklasse, definert testammunisjon og den konkrete installasjonssituasjonen angis samlet.<\/p>\n\n\n\n
DIN EN 1063<\/strong> omhandler testing og klassifisering av skuddhemmende egenskaper for spesielle sikkerhetsglass. P\u00e5 tidspunktet for den faglige gjennomgangen av denne artikkelen i september 2026 oppf\u00f8rte DIN Media fortsatt DIN EN 1063:2000-01 som gjeldende tysk utgave.<\/p>\n\n\n\n VPAM-BRV<\/strong> er derimot en pr\u00f8vingsretningslinje for spesialbeskyttede kj\u00f8ret\u00f8y. VPAM oppgir for tiden versjon 3 datert 15.03.2021. Den brukes sammen med VPAM-APR versjon 3, ogs\u00e5 datert 15.03.2021<\/strong>. VPAM-APR beskriver de generelle prinsippene for ballistisk testing av materialer, konstruksjoner og produkter, mens VPAM-BRV konkretiserer disse kravene for spesialbeskyttede kj\u00f8ret\u00f8y.<\/p>\n\n\n\n Les mer om v\u00e5rt tjenesteomr\u00e5de under Forsvarsteknologi og milit\u00e6rteknologi hos Trade World One.<\/a><\/strong>.<\/p>\n\n\n\n Denne forskjellen er avgj\u00f8rende for teknisk innkj\u00f8p:<\/p>\n\n\n\n BR-klasser etter EN 1063 beskriver den testede skuddhemmende motstanden til en glassl\u00f8sning. VR-klasser etter VPAM-BRV beskriver et spesialbeskyttet kj\u00f8ret\u00f8y som et komplett system.<\/strong><\/p>\n\n\n\n En glassl\u00f8sning i klasse BR6 gj\u00f8r derfor ikke automatisk et kj\u00f8ret\u00f8y til et kj\u00f8ret\u00f8y i klasse VR6.<\/p>\n\n\n\n I et spesialbeskyttet kj\u00f8ret\u00f8y er glasset bare \u00e9n del av beskyttelsessystemet. D\u00f8rer, stolper, karosseristruktur, terskler, skj\u00f8ter, overlappinger, rammer og overgangene mellom transparente og ugjennomsiktige beskyttelsesomr\u00e5der er ogs\u00e5 avgj\u00f8rende. VPAM-BRV krever derfor testing av de konstruktive omr\u00e5dene som bestemmer kj\u00f8ret\u00f8yets samlede beskyttelsesevne.<\/p>\n\n\n\n En rute klassifisert etter EN 1063 er dermed en kvalifisert komponent \u2013 men ikke en klassifisering av hele kj\u00f8ret\u00f8yet.<\/p>\n\n\n\n Ved bruk av VPAM-retningslinjene b\u00f8r man ikke bare se p\u00e5 den trykte versjonen. VPAM-BRV angir uttrykkelig VPAM-vedtak som medgjeldende dokumenter, og VPAM-APR viser ogs\u00e5 til ytterligere vedtak og supplerende dokumenter.<\/p>\n\n\n\n For den tekniske vurderingen er derfor den til enhver tid gjeldende kombinasjonen av retningslinje, revisjonsstatus og relevante VPAM-vedtak avgj\u00f8rende.<\/p>\n\n\n\n Les mer om v\u00e5rt tjenesteomr\u00e5de under Forsvarsteknologi og milit\u00e6rteknologi hos Trade World One.<\/a><\/strong>.<\/p>\n\n\n\n DIN EN 1063 deler skuddhemmende glass inn i ulike motstandsklasser. BR-klassene spenner fra en definert sm\u00e5kalibertrussel til rifleammunisjon med hard kjerne.<\/p>\n\n\n\n EN 1063 omfatter ogs\u00e5 klassene SG1 og SG2 for definerte hagletrusler. De er ikke en fortsettelse av BR-skalaen, fordi de bygger p\u00e5 annen testammunisjon.<\/p>\n\n\n\n Tabellen er ment som veiledning. Ved anbud, innkj\u00f8p og testing er standardens fullstendige parametere avgj\u00f8rende. Dette omfatter blant annet prosjektiltype, prosjektilmasse, treffhastighet, skyteavstand og treffm\u00f8nster.<\/p>\n\n\n\n Betegnelsen for motstandsklassen suppleres ogs\u00e5 med en vurdering av splintavgivelse p\u00e5 baksiden. Betegnelsene S og NS forklares senere i avsnittet om splintbeskyttelse.<\/p>\n\n\n\n VPAM-BRV er en sentral pr\u00f8vingsretningslinje for spesialbeskyttede kj\u00f8ret\u00f8y. Kj\u00f8ret\u00f8yklassene VR1 til VR10 er knyttet til de tilsvarende pr\u00f8vingsniv\u00e5ene i VPAM-APR.<\/p>\n\n\n\n De fullstendige pr\u00f8vingsbetingelsene er definert i VPAM-APR. P\u00e5 enkelte pr\u00f8vingsniv\u00e5er tas det hensyn til flere trusler.<\/p>\n\n\n\n Det avgj\u00f8rende er fortsatt:<\/p>\n\n\n\n VR-klassen vurderer ikke bare det ballistiske glasset, men beskyttelsesevnen til det spesialbeskyttede kj\u00f8ret\u00f8yet som helhet.<\/strong><\/p>\n\n\n\n For spesialbeskyttede kj\u00f8ret\u00f8y, i eldre tilbudsdokumentasjon og p\u00e5 bruktbilmarkedet forekommer fortsatt betegnelser som B4, B4+, B6 eller B7.<\/p>\n\n\n\n Ett punkt er spesielt viktig:<\/p>\n\n\n\n Disse B-betegnelsene er ikke normativt definerte motstandsklasser for kj\u00f8ret\u00f8y.<\/strong><\/p>\n\n\n\n Rudolf Frie\u00df, dav\u00e6rende leder for Beschussamt Ulm, p\u00e5peker uttrykkelig i sin fagartikkel \u00abTesting av ballistisk materiale for spesialbeskyttede kj\u00f8ret\u00f8y\u00bb at de mye brukte betegnelsene B4, B4+, B6 og B7 som motstandsklasser ikke er basert p\u00e5 noen standard eller retningslinje.<\/p>\n\n\n\n Dette er relevant ved innkj\u00f8p fordi B-betegnelser ofte brukes i markedet som om de kunne omregnes direkte til dagens BR- eller VR-klasser.<\/p>\n\n\n\n En slik 1:1-omregning er ikke teknisk holdbar.<\/p>\n\n\n\n Pr\u00f8vingsmetoder, testammunisjon, prosjektilhastighet, treffm\u00f8nster, angrepsvinkel, testede kj\u00f8ret\u00f8yomr\u00e5der og andre pr\u00f8vingsbetingelser kan variere.<\/p>\n\n\n\n For en p\u00e5litelig vurdering av et konkret spesialbeskyttet kj\u00f8ret\u00f8y er derfor alltid den underliggende pr\u00f8vingsrapporten, den faktisk anvendte pr\u00f8vingsretningslinjen, testammunisjonen og den testede kj\u00f8ret\u00f8ykonstruksjonen avgj\u00f8rende.<\/p>\n\n\n\n Kort sagt: B4, B6 og B7 kan brukes i markedet som en omtrentlig betegnelse p\u00e5 et antatt trusselniv\u00e5, men de erstatter ikke en tydelig dokumentert BR- eller VR-klassifisering.<\/strong><\/p>\n\n\n\n Avhengig av bruksomr\u00e5de, kj\u00f8ret\u00f8y og m\u00e5lmarked kan ogs\u00e5 andre standarder og pr\u00f8vingssystemer enn DIN EN 1063 og VPAM v\u00e6re relevante.<\/p>\n\n\n\n Disse systemene b\u00f8r ikke likestilles ved hjelp av forenklede omregningstabeller.<\/p>\n\n\n\n Ulike regelverk kan fastsette ulik testammunisjon, hastigheter, treffm\u00f8nstre, angrepsvinkler og vurderingsmetoder.<\/p>\n\n\n\n En internasjonal foresp\u00f8rsel b\u00f8r derfor f\u00f8rst baseres p\u00e5 en tydelig definert trussel- og pr\u00f8vingsprofil.<\/p>\n\n\n\n I 2019 ble det publisert et revisjonsutkast som prEN 1063:2019 henholdsvis DIN EN 1063:2019-10.<\/p>\n\n\n\n Sammenlignet med DIN EN 1063:2000-01 omfattet utkastet blant annet ny testammunisjon for BR3, en ekstra rifleklasse KS samt tydeligere definerte utvidelsesregler.<\/p>\n\n\n\n Viktig for aktuelle anbud:<\/p>\n\n\n\n Utkastet fra 2019 har s\u00e5 langt ikke erstattet DIN EN 1063:2000-01. I september 2026 oppf\u00f8rte DIN Media fortsatt DIN EN 1063:2000-01 som gjeldende standard.<\/p>\n\n\n\n En ballistisk pr\u00f8ving er ikke en fritt utformet praktisk test. Det aktuelle regelverket definerer blant annet:<\/p>\n\n\n\n For BR-klassene etter EN 1063 testes tre pr\u00f8veeksemplarer. P\u00e5 hvert pr\u00f8veeksemplar avfyres tre kontrollerte skudd i en likesidet trekant med sidelengde 120 mm.<\/p>\n\n\n\n Denne definerte pr\u00f8veoppsettet er viktig: en motstandsklasse bygger ikke p\u00e5 at en rute \u00abp\u00e5 en eller annen m\u00e5te har t\u00e5lt tre skudd\u00bb. Ammunisjon, hastighet, avstand, treffposisjon og andre pr\u00f8vingsbetingelser er fastsatt.<\/p>\n\n\n\n For et spesialbeskyttet kj\u00f8ret\u00f8y kommer det et ekstra vurderingsniv\u00e5 i tillegg.<\/p>\n\n\n\n VPAM-BRV definerer angrepsvinkelen gjennom v\u00e5penets helning fra 0\u00b0 til 90\u00b0 og kj\u00f8ret\u00f8yets posisjon i forhold til skuddlinjen fra 0\u00b0 til 360\u00b0.<\/p>\n\n\n\n Dette viser hvorfor ikke bare store flater, men ogs\u00e5 overganger, skj\u00f8ter og konstruktivt kritiske omr\u00e5der er avgj\u00f8rende for beskyttelsesevnen.<\/p>\n\n\n\n Multi-Hit<\/strong> beskriver belastningen av et beskyttelsessystem gjennom flere treff som ligger n\u00e6r hverandre.<\/p>\n\n\n\n Det f\u00f8rste treffet har allerede endret materialet og laminatet lokalt. P\u00e5f\u00f8lgende treff virker derfor p\u00e5 et omr\u00e5de som allerede er skadet.<\/p>\n\n\n\n VPAM-BRV definerer b\u00e5de standardbeskytning i trekant og Multi-Hit-pr\u00f8vingen med tre treff der treffm\u00f8nsteret danner en likesidet trekant.<\/p>\n\n\n\n For ballistisk glass p\u00e5virker ogs\u00e5 lagoppbygning, glassgeometri, avstand til kanten, rammestivhet og installasjonssituasjon hvordan glasset oppf\u00f8rer seg ved flere treff.<\/p>\n\n\n\n Ballistiske beskyttelsessystemer testes av kvalifiserte pr\u00f8vingsinstitutter.<\/p>\n\n\n\n Avhengig av regelverk og pr\u00f8vingsoppdrag kan dette omfatte statlige pr\u00f8vingsmyndigheter samt andre akkrediterte eller anerkjente institutter.<\/p>\n\n\n\n For tekniske innkj\u00f8pere betyr dette:<\/p>\n\n\n\n P\u00e5stander som \u00abskuddhemmende\u00bb eller \u00abskuddsikkert\u00bb b\u00f8r v\u00e6re basert p\u00e5 en sporbar pr\u00f8vingsrapport, en klassifisering eller annen tydelig definert dokumentasjon.<\/strong><\/p>\n\n\n\n Trade World One er en teknisk innkj\u00f8ps- og l\u00f8sningspartner \u2013 ikke en pr\u00f8vingsmyndighet eller et uavhengig testinstitutt.<\/p>\n\n\n\n Et prosjektil trenger ikke \u00e5 trenge helt gjennom glasset for at det skal oppst\u00e5 fare p\u00e5 den beskyttede siden.<\/p>\n\n\n\n Ved treff kan glass- eller materialfragmenter l\u00f8sne fra laminatets bakside. Denne fragmentavgivelsen p\u00e5 baksiden omtales ofte som spall eller splintavgivelse.<\/p>\n\n\n\n Denne effekten er s\u00e6rlig relevant i kj\u00f8ret\u00f8y fordi personer kan befinne seg rett bak glasset.<\/p>\n\n\n\n DIN EN 1063 skiller derfor mellom:<\/p>\n\n\n\n NS \u2013 ingen tilsvarende splintavgivelse: Den angitte splintindikatoren perforeres ikke tilsvarende under pr\u00f8vingen.<\/p>\n\n\n\n S \u2013 splintavgivelse: Under pr\u00f8vingen registreres tilsvarende splintavgivelse p\u00e5 baksiden.<\/p>\n\n\n\n En fullstendig klassifisering kan derfor for eksempel angis som BR6 NS, ikke bare BR6.<\/p>\n\n\n\n I eldre dokumenter og deler av bransjepraksisen forekommer ogs\u00e5 forkortelsene SF for \u00absplintfri\u00bb og SA for \u00absplintavgivelse\u00bb. DIN EN 1063 bruker betegnelsene S og NS.<\/p>\n\n\n\n Avhengig av systemoppbygningen kan det for eksempel brukes innvendige polykarbonatlag for \u00e5 redusere risikoen for splintavgivelse p\u00e5 baksiden.<\/p>\n\n\n\n Det finnes ingen generelt gyldig millimeterverdi for en bestemt BR-klasse.<\/p>\n\n\n\n DIN EN 1063 definerer beskyttelsesytelsen som skal oppn\u00e5s og pr\u00f8vingsbetingelsene, ikke en obligatorisk glassoppbygning. Ulike materialkombinasjoner kan derfor oppn\u00e5 samme motstandsklasse med betydelig forskjellige tykkelser og flatevekter.<\/p>\n\n\n\n Offentlig dokumenterte produsentprodukter viser denne variasjonen:<\/p>\n\n\n\n En Hammerglass-konstruksjon oppgitt som BR6-NS spesifiseres med 39 mm tykkelse og 90 kg\/m\u00b2. sedak oppgir derimot 71 mm og 171 kg\/m\u00b2 for en konstruksjon som ogs\u00e5 er klassifisert som BR6-NS.<\/p>\n\n\n\n For BR7-NS oppgir SILATEC 60 mm og 130 kg\/m\u00b2 for en publisert konstruksjon, mens sedak oppgir 82 mm og 196 kg\/m\u00b2 for BR7-NS.<\/p>\n\n\n\n Disse verdiene er verken normative krav eller produktverdier fra Trade World One. De viser bare, med utgangspunkt i offentlig dokumenterte produsenteksempler, hvor forskjellig teknisk testede konstruksjoner innen samme motstandsklasse kan v\u00e6re utformet.<\/p>\n\n\n\n I tillegg kan glassoppbygninger for bygninger eller standardprodukter ikke automatisk overf\u00f8res til kj\u00f8ret\u00f8yglass.<\/p>\n\n\n\n Den konkrete tykkelsen avhenger blant annet av:<\/p>\n\n\n\n Ved innkj\u00f8p er det derfor ikke en generell millimeterverdi som er avgj\u00f8rende, men den konkrete konstruksjonen der den p\u00e5krevde beskyttelsesytelsen er dokumentert.<\/p>\n\n\n\n Trade World One anskaffer og leverer ballistisk glass prosjektspesifikt i henhold til kundens tekniske krav.<\/p>\n\n\n\n Heller ikke vekten kan generelt utledes fra en BR- eller VR-klasse.<\/p>\n\n\n\n I spesialbeskyttede kj\u00f8ret\u00f8y blir flatevekten en viktig integrasjonsparameter.<\/p>\n\n\n\n En tyngre rute kan p\u00e5virke:<\/p>\n\n\n\n Dersom kunden angir en maksimal flatevekt eller maksimal rutetykkelse, kan dette kravet inng\u00e5 i innkj\u00f8psspesifikasjonen og den tekniske utformingen.<\/p>\n\n\n\n For vektf\u00f8lsomme spesialapplikasjoner kan ogs\u00e5 alternative materialkonsepter med transparente keramiske materialer som spinel eller ALON v\u00e6re relevante.<\/p>\n\n\n\n Konstruksjonsmessig slutter ikke det ballistiske glasset ved ytterkanten.<\/p>\n\n\n\n I en reell trusselsituasjon treffer et prosjektil ikke n\u00f8dvendigvis bare midten av ruten. Kantsoner, skj\u00f8ter og overganger mellom transparent og ugjennomsiktig pansring er derfor viktige deler av systemutformingen.<\/p>\n\n\n\n Glass, ramme, fals, tetning og innfesting m\u00e5 betraktes som ett sammenhengende system.<\/p>\n\n\n\n Uegnede lim eller elastomerer kan ogs\u00e5 p\u00e5virke kantforseglingen og over tid bidra til delaminering eller andre materialskader.<\/p>\n\n\n\n Ved behov vurderer Trade World One derfor ikke bare selve glassl\u00f8sningen, men ogs\u00e5 egnede tetninger, fester og n\u00f8dvendige modifikasjoner ut fra den konkrete installasjonssituasjonen.<\/p>\n\n\n\n Beskyttelsesevnen er ikke den eneste sikkerhetsrelevante egenskapen ved kj\u00f8ret\u00f8yglass.<\/p>\n\n\n\n F\u00f8reren m\u00e5 ha p\u00e5litelig sikt under ulike lys- og v\u00e6rforhold.<\/p>\n\n\n\n Ved komplekse og tykke laminerte glasskonstruksjoner kan blant annet f\u00f8lgende faktorer bli relevante:<\/p>\n\n\n\n Je nach Anforderung kann Low-Iron- beziehungsweise Wei\u00dfglas eingesetzt werden, um die Eigenf\u00e4rbung des Verbundes zu reduzieren und die Lichttransmission zu verbessern.<\/p>\n\n\n\n Frontscheiben ben\u00f6tigen in vielen Anwendungen elektrische Heizungen.<\/p>\n\n\n\n Die erforderlichen Leitstrukturen m\u00fcssen so in den Verbund integriert werden, dass sie den Herstellungsprozess und die thermischen sowie mechanischen Belastungen im sp\u00e4teren Betrieb dauerhaft \u00fcberstehen.<\/p>\n\n\n\n Je nach Anwendung k\u00f6nnen dar\u00fcber hinaus segmentierte Heizfelder, Sensorfunktionen oder EMV-relevante Funktionsschichten erforderlich sein.<\/p>\n\n\n\n Delamination geh\u00f6rt zu den typischen Schadensbildern komplexer Verbundverglasungen.<\/p>\n\n\n\n Dabei l\u00f6sen sich einzelne Schichten lokal voneinander. Einflussfaktoren k\u00f6nnen Feuchtigkeit, Temperaturwechsel, Materialunvertr\u00e4glichkeiten, Randbesch\u00e4digungen oder ungeeignete Lager- und Einsatzbedingungen sein.<\/p>\n\n\n\n Bei einer ballistischen Verglasung ist Delamination nicht ausschlie\u00dflich eine optische Frage. Die definierte mechanische Kopplung der einzelnen Schichten ist Bestandteil des Verbundsystems.<\/p>\n\n\n\n Eine deutlich delaminierte Scheibe in einem Sonderschutzfahrzeug sollte deshalb fachlich bewertet werden.<\/p>\n\n\n\n Ballistische Verglasung ist keine beliebige Lagerware.<\/p>\n\n\n\n Zwischenlagen, Randverb\u00fcnde und Verklebungen k\u00f6nnen auf Feuchtigkeit, UV-Strahlung und ungeeignete Lagerbedingungen reagieren. Gleichzeitig k\u00f6nnen die Wiederbeschaffungszeiten spezieller Verglasungen erheblich sein.<\/p>\n\n\n\n Trade World One verf\u00fcgt \u00fcber rund 1.500 m\u00b2 kontrolliertes Lagerumfeld mit definierten Prozessen zur Bestandsrotation und dokumentierter \u00dcberwachung.<\/p>\n\n\n\n Gerade bei obsoleten Fahrzeugplattformen kann die gezielte Bevorratung kritischer Ersatzverglasungen sinnvoll sein.<\/p>\n\n\n\n Viele Sonderschutz- und Spezialfahrzeuge bleiben l\u00e4nger im Einsatz als die urspr\u00fcnglichen Ersatzteilprogramme ihrer Hersteller.<\/p>\n\n\n\n Dann entsteht ein typisches Beschaffungsproblem: Eine Front-, Seiten- oder Heckscheibe muss ersetzt werden, der urspr\u00fcngliche OEM liefert das Bauteil jedoch nicht mehr oder eine belastbare Zeichnung ist nicht vorhanden.<\/p>\n\n\n\n In solchen F\u00e4llen kann die vorhandene Scheibe als Referenzbauteil dienen.<\/p>\n\n\n\n Trade World One arbeitet daf\u00fcr nach Bemusterung. Die Geometrie des Bauteils wird digital erfasst und kann mittels 3D-Scan in CAD rekonstruiert werden.<\/p>\n\n\n\n Ein typischer Projektablauf:<\/p>\n\n\n\n Messstrategie, Projektlaufzeit und Pr\u00fcfaufwand werden projektspezifisch festgelegt.<\/p>\n\n\n\n Eine h\u00f6here Schutzanforderung kann technisch gepr\u00fcft werden. Sie darf jedoch nicht allein auf die Verglasung reduziert werden.<\/p>\n\n\n\n Eine leistungsf\u00e4higere Scheibe kann mehr Bauraum ben\u00f6tigen, ein h\u00f6heres Gewicht besitzen oder andere Anforderungen an Rahmen, \u00dcberdeckungen, Dichtungen, Befestigungen und T\u00fcrmechanik stellen.<\/p>\n\n\n\n Eine h\u00f6her klassifizierte Verglasung f\u00fchrt deshalb nicht automatisch zu einer h\u00f6heren VR-Klassifizierung des gesamten Fahrzeugs.<\/strong><\/p>\n\n\n\n Bei sicherheitskritischen Komponenten endet die Beschaffung nicht mit der physischen Lieferung.<\/p>\n\n\n\n Materialnachweise, Pr\u00fcfberichte, Erstmusterunterlagen, R\u00fcckverfolgbarkeit und eindeutig definierte Bauteilst\u00e4nde k\u00f6nnen f\u00fcr Betreiber und Integratoren genauso relevant sein wie die Verglasung selbst.<\/p>\n\n\n\n Trade World One unterst\u00fctzt unter anderem mit Dokumentation nach EN 10204, Erstmusterpr\u00fcfberichten und bauteilbezogener R\u00fcckverfolgbarkeit entlang der vereinbarten Qualit\u00e4ts- und Lieferprozesse.<\/p>\n\n\n\n Ein pauschaler Quadratmeterpreis ist bei Panzerglas f\u00fcr Sonderschutzfahrzeuge selten belastbar.<\/p>\n\n\n\nBR er ikke det samme som VR<\/h3>\n\n\n\n
Ved VPAM er det ikke bare retningslinjens versjon som er relevant<\/h3>\n\n\n\n
BR1 til BR7 i henhold til DIN EN 1063<\/h2>\n\n\n\n
Klasse<\/th> Pr\u00f8vingstrussel<\/th> Klassifisering<\/th><\/tr> BR1<\/strong><\/td> .22 Long Rifle<\/td> Sm\u00e5kalibertrussel<\/td><\/tr> BR2<\/strong><\/td> 9 \u00d7 19 mm<\/td> H\u00e5ndv\u00e5pentrussel<\/td><\/tr> BR3<\/strong><\/td> .357 Magnum<\/td> \u00d8kt h\u00e5ndv\u00e5pentrussel<\/td><\/tr> BR4<\/strong><\/td> .44 Remington Magnum<\/td> H\u00f8y h\u00e5ndv\u00e5pentrussel<\/td><\/tr> BR5<\/strong><\/td> 5,56 \u00d7 45 mm<\/td> Rifletrussel<\/td><\/tr> BR6<\/strong><\/td> 7,62 \u00d7 51 mm, myk kjerne<\/td> \u00d8kt rifletrussel<\/td><\/tr> BR7<\/strong><\/td> 7,62 \u00d7 51 mm, myk kjerne<\/td> Trussel med hard kjerne<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n VR1 til VR10 i henhold til VPAM-BRV<\/h2>\n\n\n\n
Kj\u00f8ret\u00f8yklasse<\/th> Pr\u00f8vingsniv\u00e5<\/th> Pr\u00f8vingstrussel \u2013 forenklet<\/th><\/tr> VR1<\/strong><\/td> 1<\/td> .22 Long Rifle<\/td><\/tr> VR2<\/strong><\/td> 2<\/td> 9 mm Luger<\/td><\/tr> VR3<\/strong><\/td> 3<\/td> 9 mm Luger, h\u00f8yere pr\u00f8vingshastighet<\/td><\/tr> VR4<\/strong><\/td> 4<\/td> .357 Magnum und .44 Remington Magnum<\/td><\/tr> VR5<\/strong><\/td> 5<\/td> Definert .357 Magnum-pr\u00f8vingstrussel<\/td><\/tr> VR6<\/strong><\/td> 6<\/td> 7,62 \u00d7 39 mm, jernkjerne<\/td><\/tr> VR7<\/strong><\/td> 7<\/td> 5,56 \u00d7 45 mm samt 7,62 \u00d7 51 mm<\/td><\/tr> VR8<\/strong><\/td> 8<\/td> 7,62 \u00d7 39 mm, hard kjerne<\/td><\/tr> VR9<\/strong><\/td> 9<\/td> 7,62 \u00d7 51 mm, myk kjerne<\/td><\/tr> VR10<\/strong><\/td> 10<\/td> 7,62 \u00d7 54 R, hard kjerne<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n Riktig klassifisering av B4, B6 og B7<\/h2>\n\n\n\n
Andre relevante regelverk<\/h2>\n\n\n\n
Standard \/ system<\/th> Typisk bruksomr\u00e5de<\/th><\/tr> EN 1522 \/ EN 1523<\/strong><\/td> Skuddhemmende egenskaper for vinduer, d\u00f8rer, lukninger og tilsvarende konstruksjoner<\/td><\/tr> STANAG 4569<\/strong><\/td> Beskyttelseskrav for milit\u00e6re eller pansrede kj\u00f8ret\u00f8y<\/td><\/tr> NIJ<\/strong><\/td> Amerikanske pr\u00f8vings- og klassifiseringsmetoder<\/td><\/tr> UL 752<\/strong><\/td> Amerikansk klassifisering av skuddhemmende komponenter<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n Er DIN EN 1063 under revisjon?<\/h3>\n\n\n\n
Slik testes ballistisk glass<\/h2>\n\n\n\n
\n
Tre treff i en definert trekant etter EN 1063<\/h3>\n\n\n\n
Angrepsvinkel ved kj\u00f8ret\u00f8ytesting<\/h3>\n\n\n\n
Hva betyr Multi-Hit?<\/h3>\n\n\n\n
Hvilken rolle spiller pr\u00f8vingsmyndigheter og testinstitutter?<\/h3>\n\n\n\n
Splintbeskyttelse i ballistisk glass<\/h2>\n\n\n\n
Tykkelse og vekt<\/h2>\n\n\n\n
Hvor tykt er ballistisk glass?<\/h3>\n\n\n\n
\n
Hvor tungt er ballistisk glass?<\/h3>\n\n\n\n
\n
Glass, ramme og tetning som system<\/h2>\n\n\n\n
Optisk kvalitet<\/h3>\n\n\n\n
\n
Heizung, Sensorik und EMV<\/h3>\n\n\n\n
Delamination<\/h3>\n\n\n\n
Lagerung und Versorgungssicherheit<\/h3>\n\n\n\n
Reproduksjon uten tegning<\/h2>\n\n\n\n
\n
Kann beim Retrofit eine h\u00f6here Schutzklasse realisiert werden?<\/h3>\n\n\n\n
Dokumentation und R\u00fcckverfolgbarkeit<\/h2>\n\n\n\n
Hva ballistisk glass koster<\/h2>\n\n\n\n